Støttefunksjonenes rolle i verdiskapingen
Det slår meg stadig vekk hvordan støttefunksjonenes betydning for verdiskapingen blir oversett. Alle virksomheter (nesten alle) har resepsjon, økonomiavdeling, IT, innkjøp og kanskje advokater. De utfører viktige funksjoner, og har ofte en direkte eller indirekte påvirkning på verdiskapingen som ikke blir lagt merke til.
Mangelen på fokus gjør at disse funksjonene ofte også blir ofret når kostnader skal reduseres. Man kutter kostnader etter ostehøvelprinsippet, og glemmer å vurdere hvordan det påvirker inntektssiden av verdiskapingen. (Se tidligere artikkel ”Mulighetenes tid”.)
Toyotas suksess er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av innkjøpsfunksjonen kan optimalisere verdiskapingen. Deres ” just in time” lagersystem var helt avgjørende for at de kunne holde et lavt prisnivå og være mer dynamiske enn konkurentene med hensyn til modellutvikling og utstyrsvalg. Leverandørene forpliktet seg til å levere deler hver dag, og til å alltid ha deler tilgjengelig. Gevinsten for Toyota var lavere lagerkostnad, mindre kapitalbinding og større fleksibilitet.
Et annet eksempel er virksomheter som utnytter økonomiavdelig for å skape konkurransekraft. Ved å utnytte fleksible betalingsbetingelser eller finansieringsløsninger kan man frigjøre mer kjøpekraft hos kundene. Resultatet er mersalg og lojale kunder.
Dette er to eksempler på hvordan støttefunksjoner bidrar aktivt til verdiskapingen. Ved å overse disse bidragene går man glipp av potensialet de utgjør.
