Helsedebatten på feil spor
Problemene i helse-Norge er ikke et spørsmål om offentlige eller private helsetjenester, de er heller ikke et spørsmål om lokale eller sentraliserte sykehus. Og løsningen er definitivt ikke nye gigantiske IT-prosjekter.
Norge har alle forutsetninger for å ha et helsevesen i verdensklasse. Men til tross for at Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av penger i helsevesenet, så er kvaliteten på norske helsetjenester ganske middelmådig. Det skyldes ikke at legene og sykepleierne er dårlige, det skyldes at systemet er sykt.
Helsevesenet i Norge lider under fraværet av fokus på verdiskaping !
Noen vil hevde at helse og verdiskaping ikke hører sammen. Det er feil ! Helsevesenets verdiskaping består av å forebygge og behandle sykdom. Derfor bør debatten dreie seg om hvordan vi skal få mest mulig verdiskaping ut av de kronene som puttes inn i helsevesenet hvert år.
Dessverre er alt for mange politikere og ledere i helse-Norge opptatt av helt andre ting. De er opptatt av om helsetjenester bør utføres av private eller offentlige hender. De er opptatt av distriktspolitikk. De er opptatt av egne særinteresser. Og de er opptatt av å gjennomføre store prestisjeprosjekter.
De burde være mest opptatt av å forebygge og behandle sykdom.
Et eksempel er debatten om offentlige eller private helsetjenester. Det er liten tvil om at en del helsetjenester med fordel kan utføres av private aktører, mens andre tjenester bør utføres av det offentlige. Men debatten dreier seg ikke om hva som er mest hensiktsmessig for pasientene. Debatten dreier seg om hva som er politisk korrekt. Det er feil spor !
Et annet område er IT. Oslo Universitetssykehus stoppet nylig sitt store IT-prosjekt. Etter å ha brukt minst 160 millioner har sykehuset oppnådd absolutt ingen ting. Fortsatt sendes journaler og røntgenbilder i taxi mellom sykehusene. Det er mange hensyn å ta i forbindelse med IT-systemer for sykehusene, men er det store prestisjeprosjekter som gir det beste resultatet for leger, sykepleiere og pasienter ? Jeg tror svaret er nei.
Et eksempel fra en annen bransje: IT-systemene i norske banker er minst like sammensatte og kompliserte som ved sykehusene, og kravene til sikkerhet er enda høyere. Likevel klarer bankene å levere stadig nye tjenester til kundene, som gjør livet som bankkunde enklere. Min bank lanserte for noen år siden en tjeneste som reduserte mitt behov for å logge meg inn i nettbanken med over 50%. Ved å la meg bruke SMS til å utføre enkelte tjenester gjorde de min hverdag mye enklere. Tjenesten kostet lite å utvikle og den bruker ”gammel” teknologi. Den dekker ikke alle mine behov, men de behovene den dekker sparer meg for masse tid.
Moralen er at IT kunne gjort helse-Norge mye mer effektivt hvis man hadde fokus på verdiskaping, ikke på store, altomfattende prestisjeprosjekter.
Både fagforeninger og politikere sørger også for at deres egeninteresser går foran pasientenes ve og vel. Det er for eksempel gjort flere forsøk med såkalt nordsjøturnus i helsevesenet. Både ansatte, ledelse og pasienter hav vært strålende fornøyde med resultatene. Men fagforeningene er skeptiske. Til tross for at både praktiske erfaringer og forskningsrapporter slår fast at nordsjøturnus gir bedre resultater både for ansatte og pasienter, så nekter fagforeningene å åpne for mer bruk av denne ordningen.
På samme måte har deler av helse-Norge kjempet imot at pasienter skal få innsyn i statistikk over kvaliteten ved norske sykehus. Pasienter kan velge hvilket sykehus de skal behandles ved, men de får ikke vite hvilke sykehus som er flinkest til å behandle akkurat deres sykdom. Informasjonen har vært samlet inn i flere år, men holdes skjult for pasientene.
Som pasient kunne man ønske seg et fokus på å forbedre kvaliteten på de områdene hvor enkelte sykehus er svake, men isteden er fokus i helse-Norge på å skjule informasjonen om kvaliteten for pasientene.
Som den gamle generalen sa: ” Jeg er åpen for endring, men ikke på min vakt !”
Listen over hva som er sykt i helse-Norge er lang, og vi kan ikke løse alle problemene. Men ved å ha et større fokus på verdiskaping, ville vi garantert kunne forebygge og behandle mer sykdom med høyere kvalitet for de samme pengene, i forhold til hva vi gjør i dag.
Etter å ha jobbet med en rekke virksomheter, både offentlige og private, er min erfaring at de endringene som gir best resultat i form av økt verdiskaping ofte er de som koster minst. Det helse-Norge trenger er ikke mer penger, politikk eller særinteresser, men større fokus på verdiskaping.
Mnjaa – jeg har vært igjennom store inngrep i løpet av det siste året og er vel egentlig ganske fornøyd. Dyktige folk, mye bra utstyr, relativt raske reaksjoner etc. Jeg føler meg relativt trygg med det offentlige helsevesenet som har handtert meg.
Du skriver «De burde være mest opptatt av å forebygge og behandle sykdom». Men det er jo akkurat dette det fokuseres på i samhandlingsreformen. Etterhvert som vi får sjøsatt de ulike elementer av denne reformen tror jeg vi kommer til å få nettopp mer av forebygging på den ene siden, og mer effektiv behandling på den andre siden – med reduserte liggetider inne på sykehusene (flyttes over til kommunene) og derved høyere frekvens på bl.a operasjoner.
IT-biten er et kapitel for seg selv. Selv på Rikshospitalet fører de daglige måleverdier på store A3-skjemaer. Alle som har noe med dette å gjøre bør ta en titt på http://www.vitalis.nu – Skandinavias største møtested for IT-løsninger i helsesektoren
Hei Kjell,
det er ingen tvil om at vi har masse dyktige mennesker i helsevesenet i Norge. Det er ikke problemet.
Problemet er derimot at disse dyktige menneskene ikke utnyttes optimalt. Det er for eksempel store variasjoner nettopp i hvilket utstyr sykehusene har, hvor lang tid pasientene må vente og hvilken kvalitet det er på tjenestene som ytes. Man kan være heldig (som deg), men man kan like gjerne være uheldig.
At politikerne lanserer «reformer» og «tiltak» for å vise handlekraft endrer ikke det faktum at agendaen ofte er en annen enn mest mulig verdiskaping i helsevesenet.