Fremtidens butikk
Sosiale medie-selskaper som Snapchat verdsettes til flere titalls milliarder, til tross for at de aldri har tjent en krone. Mobilappen er bare den siste i en rekke investeringer den kinesiske ehandelsgiganten Alibaba Group ønsker å gjøre. Tidligere har de blant annet investert nesten en milliard i spillselskapet Kabam, og det går rykter om at de kan kjøpe internettselskapet Yahoo!.
Det er ikke teknologien eller menneskene de kjøper, det er deg og meg.
Sosiale medier er fremtidens butikk. Pengene vi bruker gjennom sosiale medier vil mangedobles i tiden fremover. Vi vil handle for milliarder gjennom sosiale medier og mobile apper. Mange av de pengene vil havne i Kina.
Det betyr ikke flere irriterende annonser på Facebook og Twitter. Måten bedrifter bruker sosiale medier på i dag er umoden og lite brukervennlig. Vi vil se helt nye forretningsmodeller som gjør at du og jeg vil bruke penger med glede, og uten å tenke over det. Det vil bli like naturlig å kjøpe en vare eller tjeneste med mobilen som det er å dele et bilde på Instagram i dag.
Derfor verdsettes de selskapene som har din og min oppmerksomhet til milliarder av kroner i dag. De er fremtidens butikkvinduer. Den beste plassene koster mye, men den er verd det.
I dag bruker de fleste bedrifter sosiale medier som reklameplakater. De bruker millioner av kroner på å presse gammeldags markedsføring inn i nye kanaler. Det er bortkastede penger for bedriftene, og det er irriterende for deg og meg. Google, Facebook og Twitter tjener godt på dette, men det er bare toppen av isfjellet.
Når bedriftene lærer seg å utnytte sosiale medier på en smartere måte, vil det bli den viktigste salgskanalen for mange. Du og jeg vil bruke en stadig større andel av månedslønnen gjennom apper på mobilen.
Det er vanskelig å beskrive hvordan fremtidens sosiale handel vil se ut. (Hvis jeg visste det ville jeg ha laget en mobilapp, ikke skrevet et blogginnlegg.) Men utviklingen de siste årene gir oss en pekepinn om hvor annerledes det vil bli.
Kulturinstitusjoner og mediebedrifter i Norge lider under fallende inntekter. Samtidig bruker vi mer penger på kultur og medier enn vi noen gang har gjort. Utfordringen er at de pengene vi tidligere brukte på aviser, musikk og den lokale kinoen, de bruker vi i dag på Spotify, Amazon, Netflix, iTunes og andre digitale tjenester. Mesteparten av de pengene havner i utlandet.
Fellesnevneren for de tjenestene som lykkes i dag er spontanitet og enkelhet. De gir oss muligheten til å handle i det øyeblikket vi blir inspirert, og kjøpet er så enkelt at vi ikke tenker over det. Et eksempel: På en hyggelig grillaften i sommer kom jeg i prat med en som likte samme type bøker som meg. Han anbefalte boken «Goldfinch». Jeg åpnet mobilen, fant boken på lydbokappen min og kjøpte den. Tiden fra jeg fikk et behov til jeg hadde gjennomført et kjøp var under et minutt. Jeg avbrøt ikke samtalen en gang.
Fremtidens tjenester vil bli enda enklere. Tekst- og bildegjenkjenning, posisjonering (hvor du er) og våre digitale relasjoner vil sørge for at vi kommer til å bruke stadig mer penger på spontane kjøp som vi ikke tenker over. Det betyr ikke at vi vil kaste bort pengene på ting vi ikke trenger. Det betyr at vi vil bruke pengene på de som tilbyr oss varen eller tjenesten i det øyeblikket behovet oppstår. Og vi vil gjøre det med glede.
Da jeg tidligere i uken skrev på Twitter at jeg ønsker meg et vinskap, fikk jeg svar fra en som anbefalte meg å velge et med to soner og kompressorkjøling. I fremtiden vil den meldingen kanskje ledsages av en link til en liste over vinskap med to soner og kompressorkjøling fra ulike leverandører som leverer i mitt område.
Denne trenden gjelder ikke bare oss som privatpersoner. Det gjelder bedrifter også. Skal man vinne i bedriftsmarkedet, må man gjøre det like enkelt å være bedriftskunde som privatkunde. Det er i mange tilfeller andre kjøpsprosesser, men prinsippene er de samme.
De som vil tilby oss dette er de som til enhver tid har vår oppmerksomhet. De vil tjene enorme summer. I dag er det Facebook, Twitter og Snapchat. I morgen er det andre aktører. De kan være amerikanske eller kinesiske, men de kan også være norske. Vi har både kunnskapen, teknologien og pengene som skal til.