Forretningsmodell for enhver anledning

Ill. Alexander Osterwalder

Alle virksomheter har en forretningsmodell. Enten man er et kommersielt selskap, en kommune eller et prosjekt, så har man en forretningsmodell. (Eller en virksomhetsmodell om man vil.) Forretningsmodellen er et strategisk styringsverktøy som mange flere virksomheter burde utnytte.

Et eksempel: flyselskapet Norwegian har i løpet av de siste 8 årene vokst fra å være et lite nisjeselskap til å frakte 10,8 millioner passasjerer i 2009, og puste markedslederen i nakken. Det som har gjort Norwegian i stand til å kjempe om posisjonen som landets største flyselskap er ikke finere fly eller bedre piloter, det er ledelsens evne til å utvikle og utnytte forretningsmodellen.

Forretningsmodellen er en systematisk beskrivelse av hvordan virksomhetens verdiskaping henger sammen. Det finnes ulike metoder for dette, men selv foretrekker jeg som regel et rammeverk utviklet av Alexander Osterwalder. Den beskriver virksomheten i 9 perspektiver: kundesegment, kunderelasjon, kanal, kundeverdi (value proposition),aktiviteter (prosesser), ressurser, partnere, kostnadsstruktur og inntektsstrøm.

Ved å utvikle forretningsmodellen får virksomheten et kraftig verktøy når den skal bestemme hvilken strategi og hvilke virkemidler som skal brukes, og ikke minst hvilke som IKKE bør brukes.

Forretningsmodellen er ikke et verktøy som er forbeholdt store, kommersielle selskaper. ALLE virksomheter kan bruke forretningsmodellen som verktøy. Ved å endre omfanget av modellen kan man beskrive forretningsmodellen for en avdeling, et prosjekt eller til og med et produkt.

Selv ikke-kommersielle og offentlige virksomheter kan bruke forretningsmodellen som verktøy. En kommune kan for eksempel beskrive sin virksomhet som en forretningsmodell hvor kundesegmentene er innbyggere, virksomheter og organisasjonen som holder til i kommunen. Kundeverdien er det som gjør kommunen unik, grunnen til at man skal trives og bli værende i kommunen.

Samtidig kan kommunens næringsetat ha et prosjekt som jobber for å få selskaper til å etablere seg i kommunen. Prosjektet kan jobbe mot ulike segmenter av selskaper som man ønsker å tiltrekke seg. Her vil sannsynligvis både Kundeverdi, Relasjon og Kanal være noe helt annet enn i kommunens overordnede forretningsmodell.

Det kanskje beste med forretningsmodellen som strategisk styringsverktøy er at det ikke er en metodikk som man må leie dyre konsulenter for å bruke. Alle virksomheter har allerede en forretningsmodell, og de beste resultatene får man hvis den inngår i ledelsens egen verktøykasse.

Hvis man ønsker å se nærmere på mulighetene som ligger i forretningsmodellen, så anbefaler jeg bloggen til  Alexander Osterwalder og boken ”Business Model Generation”.